phone: 0049-163-70 686 99 casting|models|rates|links|advert|home| gbspace |contact

Perfect Model - Norge

The most exclusive Escort Agency for the high demanding gentleman
We serve successfully the European and Arabic Jet Set - since 1978


We will be happy to organize the perfect date for you!
please contact our mistress Rose at: contact or by phone: 0049-163-70 686 99.

Welcome at www.perfectmodel.org and thank you for spending your time with us......... :-)

your webmistress: Rose Bud

You are looking for the perfect date in Norge...?

We will arrange it for you. Apart from our International Agency Model Service we offer you the possibility to date nearly every celebrity you have always wanted to meet. For further information, please contact our webmistress Rose at the following email address: contact or by phone: 0049-163-70 686 99.

We work closely with "The Leading Hotels of the World", Luxury Alliance, Guide Rouge Michelin, Crystal Cruises, Star Alliance, Sixt.

Our agency models are available for following jobs:

Photo shoot (stopping short of the erotic act!)
Shooting work (only up to a Certificate 15!)
Dancers
Business companionship:
Dubai business service
Yachting service
Limousine service
Lear jet service
Marbella yachting service
Cannes fair service
Manager companionship
Hostess - service
Dinner companionship
Business trip companionship
Personal assistance
Alibi companionship
Event companionship,
and many more...

Private companionship:
Dinner, opera or theatre date
Formula-1
Safari
Heli-skiing
Sailing cruise>br>yachting
Wellness trip
Golfing
Alibi girlfriend
Society event
Holiday companionship
Party
Private moments

Fetish
Role Play
and many more

Amongst others we will be happy to organise the following trips for you: Dubai - 7*Hotel Burj Al Arab / Marbella - Yacht & Babes / Skiing, St. Moritz / Wellness & Spa, Evian and of course any other trips that you might desire!

We kindly ask you to provide us with your full name, telephone number and preferred date, location and purpose of the date.

We also require a short description (figure, size, hair colour, dress style, languages etc.) of the lady or gentleman who is to spice up your evening, your night or even your holiday.

PLEASE NOTE: For reasons of discretion we DO NOT publish images of our models and gentlemen on the Internet, in order to protect their privacy.

Please note that the fee we charge is for our models companionship! That is what we offer. Anything else that may occur is a matter of choice between consenting adults.

FOTOS OF A FOR YOU SUITABLE MODEL ONLY ON REQUEST! PLEASE CONTACT OUR MISTRESS ROSE AT: contact or by phone: 0049-163-70 686 99.

Our models are all top models with years of experience in international circles, in high society and in the public eye. All of our models and gentlemen are firmly rooted in their social environment and are professionally established.

rates:

Each model charges a remuneration according to her personal features and social backround, according your requested date. Minimum ratesof our models.

Norge
Portal: Norge
Gå til: navigasjon, søk
Siden er beskyttet: For å unngå hærverk kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Eventuelle endringer kan foreslås på diskusjonssiden.
«Norge» har flere betydninger.
Kongeriket Norge
Kongeriket Noreg
Norge

Flagg
Riksvåpen

Nasjonalt motto:
Intet
Kongens valgspråk: Alt for Norge

Offisielt språk: Norsk1
Hovedstad: Oslo
Styreform:
- Monark:
- Statsminister: Konstitusjonelt monarki
Harald V
Jens Stoltenberg
Areal
- Totalt:
- Herav vann: Rangert som nr. 67
323 802[a] km²
6 %
Befolkning
- Totalt:
- Tetthet: Rangert som nr. 115
4 769 073[b]
14.73/km²
HDI: 0,968 (rangert som nr. 2)
Uavhengighet fra: Sverige2
7. juni 1905
Valuta: Norske kroner (NOK)
Tidssone: UTC +1
Nasjonaldag: 17. mai
Nasjonalsang: «Ja, vi elsker dette landet» (de facto), «Sønner af Norge» (offisiell)
Toppnivådomene: .no, .sj og .bv
Kart over Norge:

1Bokmål og nynorsk er likestilte nasjonale språk. I tillegg til norsk brukes nordsamisk som administrasjonsspråk i 7 kommuner og kvensk i en.

2Oppløsning av personalunion
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)

b^ SSB (1. juli 2008)
Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg) er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøya. Til lands grenser Norge mot Sverige, Finland og Russland i øst. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som legger territoriale krav i Antarktis på is. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Innhold [skjul]
1 Landets navn
2 Historie
2.1 Vikingtid til middelalder
2.2 Nedgang og dansketid
2.3 Demokratisk forfatning i 1814
2.4 Fra unionsoppløsning til nåtid
3 Politisk system og forfatning
3.1 Konge og regjering
3.2 Stortinget
3.3 Domstolene
3.4 Statskirken
4 Geografi
4.1 Politisk geografi
4.2 Fysisk geografi
5 Økonomi
6 Demografi
7 Kultur
7.1 Språk
7.2 Religion
7.3 Litteratur
7.4 Kunst og musikk
7.5 Sport
7.6 UNESCOs verdensarvliste
8 Norges største tettsteder
9 Referanser
10 Eksterne lenker

Landets navn
Wiktionary: Norge – ordboksoppføring

Seilingsleden fra Karmøy og nordover ble omtalt som Norðrvegr, veien mot nord, noe som kan tyde på å ha vært et geografisk navn gitt av gøter eller daner på samme måte som uttrykkene vestrvegr, austrvegr, suðrvegar. Denne betydningen lever videre i det engelske, tyske og franske navnet på landet. På et senere tidspunkt har navnet på skipsleden også blitt navnet på fastlandet østenfor. Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland.

I Ottars beretning til den engelske kong Alfred fra ca 880 brukes formen Norðweg og norðmannaland om hverandre. Runeinskripsjoner på en av de danske Jellingsteinene fra rundt 980 bruker akkusativformen Nuruiak som tilsvarer nominativ Norvegh. I islandske middelalderhåndskrifter omtales landet som Noreg(h)r eller Norveg(h)r.

På 1300-tallet ble navnet sammentrukket til nominativformene Noreg(h)e, Norig(h)e, Norg(h)e. Senere dette hundreåret oppsto nominativformene Norie, Nories der i'en ble uttalt som j, slik det fortsatt gjøres i svensk. Fra 1450 blir Noreg(h)-navnet sjeldnere, og Norg(h)e-typen ble hyppigste form.

Ivar Aasen brukte dialektformen Norig da han skapte landsmålet på 1800-tallet. I 1917 ble formene Norig og Noreg sidestilt i landsmål, men ved rettskrivingsreformen i 1938 ble Noreg eneform i nynorsk. I bokmålet og riksmålet har Norge alltid vært eneform. Landet heter Norga på nordsamisk, Vuodna på lulesamisk, Nøørje på sørsamisk og Norja på kvensk.

Historie
Utdypende artikkel: Norges historie

Vikingtid til middelalder
I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong Harald Hårfagre underla seg de sør-vestlige delene av Norge ved slaget i Hafrsfjord omkring 880, og etablerte sitt kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Østlandet kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens ladejarlætten som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid.

I 995 grunnla kong Olav Tryggvason landets første kristne kirke på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. Etter slaget ved Stiklestad i 1030 vant kristendommen frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med borgerkrig fra 1130-tallet, ble kongemakten igjen konsolidert under Sverreætten. Håkon Håkonsson (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme som etter utløpet av borgerkrigene i 1240. Under hans 46 år på tronen oppsto Norgesveldet hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong Magnus Lagabøte ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok.

Nedgang og dansketid
Svartedauden, som herjet fra 1348 til 1350 [1], og senere epidemier, fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80% påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i Sverige og Danmark. Landets samfunnsstyrende elite, den norske adelen, sank fra 600 til 200 familier og var relativt fåtallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med Svartedauden mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag, og adelens øverste organ, Riksrådet ble etter press fra Oldenburgkongen endelig oppløst i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i Kalmarunionen med de andre nordiske land i 1397 og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. I 1537 førte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København i steden for å være ledet fra erkebiskopen i Nidaros.

Den 434 år lange unionen med Danmark ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Tiden mellom 1570 til 1721 var preget av høye skatter og langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Bortsett fra Kalmarkrigen, der det nordlige Nord-Norge endelig ble fastslått som norsk i 1613, førte nesten samtlige av krigene til tap av landområder som Båhuslen, Jemtland og Herjedalen. I 1660 begikk kongen statskupp, oppløste det danske Riksrådet og innførte kongelig enevelde, en forfatning som vedvarte til 1814. Den nåværende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 under fredstiden midt på 1700-tallet.

Demokratisk forfatning i 1814

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Det berømte maleriet ble malt av Oscar Wergeland (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885.Fredrik 6. av Danmark-Norge allierte seg med Napoleon og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I Kielfreden i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, lyktes det Riksforsamlingen på Eidsvoll å gi landet en liberal grunnlov den 17. mai 1814, basert på Folkesuverenitetsprinsippet. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en personalunion med Sverige. Norge fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, hær, flåte, lovverk, valuta, sentralbank og parlament. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun utenrikpolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement.

På 1800-tallet ble landet styrt av en ikke-adelig elite av embetsmenn, mens organisering av opposisjon førte til utvikling av politiske partier. I 1884 ble dagens statsskikk innført, etter at en riksrettsdom fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en Stortingsoppnevnt komité (parlamentarisme) i steden for å være iverksettere av Kongens politikk slik Grunnloven hadde tiltenkt.

Fra unionsoppløsning til nåtid
Økende norsk misnøye med unionen på slutten av 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge og han tok navnet Haakon VII.

Norge førte en vestvendt nøytralitet under 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da 2. verdenskrig brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Tyskerne innsatte et militærdiktatur mens den norske regjering og Konge ledet et eksilstyre fra London. Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt NATO som ble dannet i 1949. Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945.

Etterkrigstidens politikk har vært dominert av Arbeiderpartiet. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk planøkonomi, til konsensuspreget blandingsøkonomi. Det norske folk har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 og i 1994. Norge har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som trådte i kraft i 1994.

Politisk system og forfatning
Utdypende artikkel: Norges politiske system

Stortinget i Oslo
Foto: John Erling Blad
Konge og regjering
Utdypende artikler: Liste over Norges monarker og Liste over Norges regjeringer

Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst syv statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår.

Stortinget
Utdypende artikkel: Stortinget

Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre, Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget, og medlemmer av Lagtinget inngår i Riksretten. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av tolv ulike fagkomiteer (justiskomiteen, finanskomiteen, næringskomiteen m.v.). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tillegg kommer spesialkomiteen Stortingets utvidede utenrikskomité.

Domstolene
Utdypende artikkel: Norges domstoler
De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere og en justitiarius), Høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra Domstoladministrasjonen. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett, men denne har ikke vært i bruk siden 1927.

Statskirken
I motsetning til de fleste andre land har Norge en statskirke. Denne kirken er luthersk av konfesjon. Kongen er overhode for kirken, og biskoper blir utnevnt av de medlemmene av statsrådet som er medlem av den norske kirke. Til enhver tid må minst halvparten av statsrådet samt kongen være medlem av statskirken.

Geografi

Politisk geografi

Norges fylkerSe også: Norges kommuner, Norges fylker, Norske biland og områder med særstatus
Norge er delt inn 19 fylker samt to «sysler», Svalbard og Jan Mayen. Fylkene er inndelt i totalt 430 kommuner. Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, fylkesting og kommunestyrer. I hovedstaden Oslo fungerer bystyret både som fylkesting og kommunestyre. Fylkesmannen er statens representant overfor lokale myndigheter. Hver kommune ledes av sin egen ordfører som er underordnet fylkets fylkesmann og som skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. Oslo og Akershus har felles fylkesmann. På Svalbard finnes ett lokalstyre som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er sysselmannen statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter. For eksempel har Den norske kirke elleve bispedømmer og helsevesenet har fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Norge har tre biland: Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Maud Land.

Fysisk geografi
Utdypende artikkel: Norges geografi


GeirangerNorges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. I tillegg finnes det flate vidder, samt brede daler, spesielt på Østlandet, men også i Trøndelag. Nord-Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Norge følger Nordatlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet, som er del av polhavet, i nordøst. Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet.

Norges (og Europas) nordligste punktet på fastlandet ligger på Knivskjelodden i Nordkapp kommune. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya Lindesnes i Lindesnes kommune.

Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge
Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet.
Foto: Svein Harkestad
Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-tallet.
I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmbanen) fått en stadig større fokus.
Foto: Felix AndrewsUtdypende artikkel: Norges økonomi

Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i Vest-Europa[2], og med en andel av befolkningen som utvandret til Amerika kun overgått av Irland. Til tross for fem års okkupasjon under annen verdenskrig opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt pr. innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (fiskeri, vannkraft, olje, industri). Gjennom det norske oljefondet er velstanden til kommende generasjoner også sikret. Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-tallet hatt en betydelig arbeidsinnvandring.

Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som StatoilHydro, Norsk Hydro, Telenor og DnB NOR. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien på Oslo børs. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.

Landet er rikt på naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fiskerier. Andre naturressurser Norge har er jordbruk, skogbruk, kull og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisen. I 1999 utgjorde oljeinnteker 35% av eksportinntektene, og Norge var dermed verdens tredje største oljeeksportør etter Saudi-Arabia og Russland. Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.

Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og i 1994, men er medlem av EFTA, en del av Schengenavtalen, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen og derved i praksis et de facto medlemsland av EU - uten stemmerett.

På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den høyeste livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt. Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i Statens pensjonsfond – Utland, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av forvaltningskapitalen i fondet passerte i 2007 2000 milliarder NOK, og er derved et av de største nasjonale fond i verden. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2002 var 1 547 milliarder NOK. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent. Norge har også en viktig industri basert på produksjon av elektrisk og vitenskapelig utstyr, maskiner, metaller, fisk, petroleumkjemi, Skipsindustri og Kjemikalier.

 

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 311,0 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 2,9 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 3,9% Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon -0,6% Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 2,5 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 -0,3% Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 5,00% Sep 2006, Norges Bank
Renter 3 mnd 2007 5,74% Sep 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -1,3% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 2,5% Q3 2007, The Economist nov 2007
Eksport 2006 1.005 mrd NOK 46,6% 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Storbritannia 2006 209,5 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Tyskland 2006 96,4 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Nederland 2006 80,4 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Frankrike 2006 64,6 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Sverige 2006 50,3 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
Import 2006 612 mrd NOK 28,4% 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Sverige 2006 61,7 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Tyskland 2006 55,3 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Danmark 2006 28,2 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Storbritannia 2006 26,2 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
- Kina 2006 23,1 mrd NOK 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
Handelsbalanse 2006 373 mrd NOK 17,3% 2006, SSB "Utenriksøkonomi"
Handelsbalanse 12 mnd 54,5 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 54,6 mrd $ 14,3% Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse 18,9% Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp - 2,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 63.960 US$ 2005, UNDP Database

Demografi
Utdypende artikler: Norges demografi, Samer og Innvandrere i Norge


Norges innbyggertall 1961-2003Norges folketall var 4,68 millioner ved årsskiftet 2006/07 og økte i 2006 med 40 900 personer, eller 0,88 %. Kjønnsfordelingen er 50,5 % kvinner og 49,5 % menn. Aldersfordelingen er 18,8 % fra 0 til 14 år, 66,2 % fra 15 til 64 år, og 15 % fra 65 år og oppover (estimat 2008[3]). Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire fylkene (Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo) rundt Oslofjorden, som kun dekker 3,63 % av landets areal.

Etnisk sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 8,9 % eller ca. 415 300 mennesker pr. 1. januar 2007. Innvandrere blir her definert som alle med to utenlandskfødte foreldre. De største innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Danmark, Polen, Vietnam, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia. [4] Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både russere og tsjetsjenere fra Russland, tyrkere og kurdere fra Tyrkia og innvandrerne fra Serbia er delt opp i serbere og albanere. Utenlandske statsborgere utgjør 4,8 % av befolkningen med 222 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte polske, tyske og irakiske statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er også stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, Thailand, Fillippinene, Russland og Irak. [5].

Kultur

Språk

Målformer etter kommune
██ Nynorsk

██ Bokmål
Utdypende artikler: Norsk og Samiske språk

Det norske språket er et nordgermansk språk i den indo-europeiske språkfamilien. Under unionen med Danmark fortrengte dansk skriftspråk det norske. Etter oppløsningen av unionen skapte filologen Ivar Aasen et nytt norsk skriftspråk basert på de norske dialektene. Senere ble også det danske skriftspråket fornorsket. Som et resultat har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller målformer, bokmål som stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og nynorsk som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av Språkrådet. I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal riksmål, som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Muligens som et resultat av språkstriden er det i Norge i dag stor aksept for bruk av dialekter i situasjoner der det i mange andre land er vanlig å slå over til standardspråk.

Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-tallet til om lag 15%. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. Riksmålsbevegelsens offensiv på 1950-tallet kan også være en delforklaring.

I tillegg til norsk har Norge seks nasjonale minoritetsspråk: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. Alle disse språkene bortsett fra nordsamisk er i dag truet av utryddelse. Tidligere snakket man også pitesamisk og umesamisk, men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket.

Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som f.eks. urdu, arabisk, vietnamesisk og somali. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.

Religion

Den norske kirkes våpen bygger på merke for erkebiskoper på 1500-tallet og har kløverbladskors og olavsøkser.Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vært den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert og et flertall anser seg ikke som religiøse. Protestantismen har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av statskirken som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst Islam, fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.

Omkring 86 % av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7 % av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5 %: Den evangelisk lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2 %: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1 %. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5 % oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5 % av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte.[6]

Litteratur
Utdypende artikkel: Norges litteratur

Henrik IbsenNorge har en rik litterær tradisjon som går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på Island på 1200-tallet. Det best kjente middelalderverket er Kongespeilet som er et læreverk i form av dialog som ble laget for sønnene til Magnus Lagabøter.

I dansketiden er de to mest berømte skribentene Petter Dass, som skrev salmer og dikt hvorav det mest kjente er Nordlands Trompet, en poetisk skildring av Nordland, og den dansk-norske dramatikeren Ludvig Holberg som også skrev romanen Nils Klims reise til den underjordiske verden.

På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske Henrik Wergeland og den mer europeiske Johan Sebastian Welhaven var to fremtredende poeter som sto for hver sin vidt forskjellige tradisjon. Henrik Ibsen er fremdeles regnet som en av verdens fremste dramatikere og den fremste representant for realisme innen teater. Andre fremtredende forfattere på denne tiden var Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie som sammen med Ibsen ble regnet som de fire store på slutten av 1800-tallet. I tillegg bør Arne Garborg og Amalie Skram fremheves som viktige forfattere på denne tiden. Nevnes bør også Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moes utgivelser av norske folkeeventyr, som utkom første gang i 1840-årene. Til forskjell fra mesteparten av kunstlitteraturen, gjenspeilte eventyrene den sterke muntlige fortellertradisjonen som fantes ute på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale, fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen.

Første halvdel av 1900-tallet ble dominert av Sigrid Undset og Knut Hamsun som begge var konservative og tilbakeskuende politisk selv om de skrev på svært forskjellig måte. Begge disse vant Nobelprisen i litteratur.

I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra Jens Bjørneboe og Agnar Mykles kulturradikalisme til Dag Solstads venstreradikale modernisme til Erlend Loes naivisme. Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Erik Fosnes Hansen er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere. Jon Fosse er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen, og var på begynnelsen av 2000-tallet den mest spilte samtidsdramatiker i Europa. I tillegg finner man også populære krimforfattere som Gunnar Staalesen og Anne Holt.

Kunst og musikk

Maleri av ekkoet
Theodor Kittelsen , Ekko (1888)Norge har en rik folkekunsthistorie i form av brukskunst, rosemaling og treutskjæring. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende romantiske kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel Adolph Tidemand, Hans Gude og J.C. Dahl. Denne norske gullalderkunsten gjenspeilte norsk landskap, historie og folkekultur. I ettertid er den mest internasjonalt kjente norske bildende kunster den ekspresjonistiske Edvard Munch. I moderne tid er Odd Nerdrum, Håkon Gullvåg, Inger Sitter og Ørnulf Opdahl blant de mest kjente norske malerne.

Gustav Vigeland er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak Vigelandsparken. Fra etterkrigstiden er Arnold Haukeland og Nils Aas sentrale navn.

Norge har en lang og sterk folkemusikktradisjon. På 1800-tallet ble denne musikken løftet frem av de nasjonale musikkpionerene Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister Edvard Grieg og Johan Svendsen var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. Når det gjelder populærmusikk har Norge mange artister som driver med pop, rock eller elektronisk musikk. Blant de som har gjort mest suksess internasjonalt er A-ha og Röyksopp. I tillegg har landet kjente jazzartister som Bugge Wesseltoft og Jan Garbarek. Norge er også kjent som hjemlandet til Black Metal.

Sport
Som i andre europeiske land er fotball den mest populære sporten. I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er langrenn, skøyting, skihopping, skiskyting og alpine grener.

Kjente idrettsutøvere er blant annet Oscar Mathisen, John Arne Riise, Ole Gunnar Solskjær, Sonja Henie, Grete Waitz, Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Kjetil André Aamodt, Petter Solberg, Johann Olav Koss og hoppukevinnerne fra de senere årene Sigurd Pettersen og Anders Jacobsen.

UNESCOs verdensarvliste
Åtte steder i Norge er med på UNESCOs verdensarvliste.

Bryggen i Bergen (1979)
Urnes stavkirke (1979)
Røros (1980)
Helleristningene i Alta (1985)

Vegaøyene i Nordland (2004)
Struves meridianbue (2005)
Geirangerfjorden (2005)
Nærøyfjorden (2005)

Norges største tettsteder

Oslo Rådhus og Akershus Festning ligger i landets største by.
Foto: Jon RogneNorges største tettsteder pr. 1.1. 2008 ifølge Statistisk sentralbyrå.[7]

Tettsted Folkemengde Areal, km2 Innbyggere pr. km2
0801 Oslo 3&505&856915&856 915 284,79 3 009
5001 Bergen 3&505&223593&223 593 93,69 2 387
4522 Stavanger/Sandnes 3&505&185913&185 913 77,87 2 387
6501 Trondheim 3&505&156794&156 794 62,49 2 509
0022 Fredrikstad/Sarpsborg 3&505&100458&100 458 65,53 1 533
2003 Drammen 3&504&94901&94 901 49,55 1 915
3005 Porsgrunn/Skien 3&504&86342&86 342 57,84 1 493
4002 Kristiansand 3&504&66532&66 532 31,96 2 082
8011 Tromsø 3&504&54070&54 070 22,36 2 418
2521 Tønsberg 3&504&46862&46 862 30,87 1 518
6025 Ålesund 3&504&45902&45 902 29,94 1 533
4532 Haugesund 3&504&42112&42 112 23,5 1 792
2531 Sandefjord 3&504&40596&40 596 27,19 1 493
0031 Moss 3&504&40309&40 309 21,62 1 864
7501 Bodø 3&504&36073&36 073 14,91 2 419

Denne tabellen viser ikke antall innbyggere i en kommune, men i de største byene/tettstedene. Kommunen 1103 Stavanger hadde for eksempel 1. januar 2008 118 260 innbyggere, mens tettstedet 4522 Stavanger/Sandnes hadde 185 913 innbyggere.